Laissez-faire
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laissez-faire er en fransk forkortelse for «laissez-faire, laissez-passer» som betyr «la det være, la det passere».
Det er også sagt at dette uttrykket har sin opprinnelse fra 1600-tallet, hvor økonomien i Frankrike var kraftig regulert. Kong Ludvig XIV's reguleringsvennlige finansminister Jean Baptiste Colbert skal i et møte med en samling forretningsmenn ha spurt om hva han kunne gjøre for at økonomien og handelen ville styrkes. Da skal den liberale forretningsmannen Le Gendre ha svart lakonisk: «Laissez-nous-faire», noe som direkte oversatt blir "la dem gjøre", men som mer populert blir oversatt til «la oss være i fred». Laissez-faire ble deretter et populært internasjonalt slagord for toleranse, fritt marked og begrenset statsmakt.
Laissez-faire økonomi betyr at markedet fungerer best uten innblanding. For eksempel er det unødvendig at staten styrer forsyningen av varer til forbrukere i ulike deler av landet, slik det fungerer i land med planøkonomi. Markedet vil selv effektivt gi tilgang (tilbud) på varer hvor det eksisterer etterspørsel, på grunn av konkurranse og ønske om å tjene penger. Dersom tannkrem er etterspurt, vil markedet levere tannkrem. Hvis markedet etterspør sko i størrelse 45, vil markedet klare å levere slike.
Laissez-faire er en av grunnpillarene i den klassiske liberalismen. Av norske partier forfekter Det Liberale Folkepartiet laissez-faire-kapitalisme.