Løpetid hos hunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
artikkelen inngår i «serien om tamhunden» |
Andre artikler om hunder |
---|
Generelle artikler |
Artikler om brukshundtyper |
Artikler om hundegrupper |
Artikler om hunderaser |
Artikler om hundesport |
Artikler om hundeforeninger |
Artikler om hundeskoler |
Lister over hunderaser |
Alfabetisk raseliste |
Gruppevis raseliste |
Løpetid hos hunder er en brunst som tisper kommer i når de blir kjønnsmodne (forplantningsdyktige).
Innhold |
[rediger] Løpetid hos villhunder
Hos ville hundedyr løper tispen en gang om året, som regel på en tid som er praktisk med hensyn til nedkomsten, dieperioden og tilgangen på mat etter denne. Løpetiden varierer mellom artene. De fleste ville hundedyr føder derfor valpekullene en gang på vårparten.
[rediger] Løpetid hos tamhund
Tamhunden følger som regel ikke ville hundedyrs løpetidsmønster. Dette har med sikkerhet sammenheng med at tamhundene ikke trenger å ta hensyn til naturen i samme grad, fordi den blir stelt og matet av mennesker. Gjennom årtusenene har den derfor mistet sin opprinnelige atferd på dette området.
De fleste tamhunder blir kjønnsmodne i 6–12 måneders alderen, men dette kan variere både mellom hunderasene og individene i en rase. Det er derfor ikke uvanlig å si at hundetisper får sin første løpetid når de er omkring 5–20 måneder gamle. Dersom tispen ellers er frisk vil den komme i løpetid med jevne mellomrom gjennom hele livet.
Ville hundedyr løper bare en gang i året, mens tamhunder gjerne løper oftere. Det vanlige er 2 ganger årlig, men det finnes også eksempler på at tisper kan løpe 3–4 ganger årlig. Noen primitive hunderaser løper kun en gang i året.
Selve løpetiden varer i ca. 3 uker (av og til litt mer). Innledningen på løpetiden kan man merkes gjennom at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på ting, samtidig som kjønnsleppene gjerne hovner opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod. Denne perioden kalles forbrunsten. Etter hvert vil blødningene avta og sekretet blir lysere. Det er da selve brunsten (eggløsningen) inntrer, og det er først nå at tispa blir villig til å pare seg (stå). Som regel er tispen mest mottakelig (mest befruktningsdyktig) omkring 12–14 dag i løpetiden, men dette kan variere mellom både individene og rasene. Primitive raser kan blant annet ha et noe senere tidspunkt (14–16). Selve eggløsningen kan bekreftes av en veterinær. Det finnes eksempler på at tisper har vært villige til å pare seg så sent som 21. dag, der paringen har gitt valper. Paringer har også skjedd så sent som i 4. uke, men da har den ikke gitt valper.
Tispen vil normalt gå drektig i ca. 63 dager (59–69 dager) før hun føder. Drektighet kan påvises ved røntgen etter 42–43 dager, selv om mange ikke ønsker å gjøre dette av hensyn til risikoen ved stråling. Dersom valpingen inntrer før 59. dag vil de neppe kunne reddes. Også om tispen går for lenge drektig kan valpene dø. Da er det stor risiko for at morkakene kan begynne å løsne, slik at valpene ikke får god nok blodsirkulasjon og dør av dette. Har ikke tispen nedkommet ved 67. dag bør man derfor søke til veterinær som kan utføre keisersnitt om det blir nødvendig.
[rediger] Utsettelse av løpetid og bivirkninger
Det finnes medikamenter som kan utsette eller eliminere løpetid hos hunder, men de kan ha tildels alvorlige bivirkninger. Jurkreft (brystkreft hos pattedyr) er mest vanlig, men det er også økt risiko for kreft i livmor og eggstokker. Undersøkelser viser at fra 25–40 % av alle tisper utvikler jurkreft når de er mellom 6 og 10 år. I tillegg får ca. 20 % av alle tisper livmorbetennelse (pyometra) og ca. 5–10 % problemer med inkontinens (urinlekkasje).
Dersom tispen ikke skal brukes i avl kan den steriliseres, for å redusere risikoen for alvorlige sykdommer som følge av medikamenter brukt til å utsette eller stoppe normal løpetid. Slik sterilisering er mest effektiv dersom den utføres før første løpetid. Undersøkelser viser at risikoen for å utvikle jurkreft da vil synke til under 0,5 %, samtidig som risikoen for livmorbetennelse nærmest utslettes.