Kongegambit
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongegambit er en sjakkåpning som defineres av åpningstrekkene 1.e4 e5 2.f4. Åpningen var på 1800-tallet en av de mest spilte, men populariteten har sunket betraktelig selv om det fortsatt spilles av og til, selv på stormesternivå.
[rediger] Temaer
Ved å ofre f-bonden satser hvit på en overvekt i sentrum fordi svart må trekke e-bonden ut av sentrum for å ta bonden. Hvit satser da på å gjenvinne bonden med fordelaktig stilling. For å holde på bonden må svart ofte svekke kongestillingen med trekk som ...g5. Svart kan satse på å holde på merbonden, og hvit må da vise at det er nok kompensasjon for det tapte materiell. Svart kan også prøve å gi bonden tilbake på et gunstig tidspunkt.
[rediger] Varianter
Svart trenger ikke ta imot bonden. En vanlig måte å avslå tilbudet er å spille 2...Lc5 som peker inn mot hvits noe svekkede kongestilling og vanskeliggjør rokade. En mer drastisk måte å avslå tilbudet er å tilby et motoffer med 2...d5!?, Falkbeers motgambit med hurtig åpning av sentrum.
Vanligere er det imidlertid å motta offeret med 2...exf4. Hvits vanligste nå er 3.Sf3 som utvikler springeren og hindrer ...Dh4+. Svart spiller ofte ...g5 her, mens Bobby Fischer anbefalte ...d6 som en gjendrivelse av hele kongegambiten i «A Bust to the King's Gambit». En annen vanlig variant er 3.Lc4 som tillater 3...Dh4+ 4.Kf1 med ødeleggelse av hvits rokademulighet. Imidlertid får hvit tempo på dronningen og hurtig utvikling. Etter at Fischer hadde avskrevet kongegambit, spilte han Lc4 varianten tre ganger med tre seiere som resultat.