José Saramago

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobelprisen i litteratur
1998

José Saramago (født 16. november 1922 i Azinhaga i Portugal) er forfatter, dramatiker, oversetter og journalist. I sine arbeider fremstiller han vanligvis historiske begivenheter i nye perspektiver. Saramago forsøker å fremheve den menneskelige faktoren bak hendelsene i stedet for å presentere den vanlige offisielle fremstillingen. Noen av arbeidene hans kan også ses på som allegorier.

Saramago fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1982 med romanen Memorial do Convento (Klosterkrønike) og ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1998. Han bor på Lanzarote, en av Kanariøyene. Saramago har vært medlem av det portugisiske kommunistpartiet siden 1969, han er ateist og beskriver seg selv som pessimist. Hans oppfatninger har skapt store kontroverser i Portugal, spesielt etter utgivelsen av Jesusevangeliet.

[rediger] Stil

Saramagos språk er preget av lange setninger, og han bruker en tegnsetting som vanligvis ville blitt betraktet som ukorrekt. Han bruker ikke anførselstegn for å gjengi direkte tale. Mange av "setningene" hans kan være på en side eller lenger, da han ofte bruker komma der andre forfattere ville brukt pumktum. Overraskende nok tar det ikke lang tid før leserne venner seg til denne unike prosastilen.

[rediger] Sitat

Svenska Akademien om Saramago: "Som med lignelser båret av fantasi, medfølelse og ironi stadig på nytt gjør en unnvikende virkelighet gripbar."

Om nobelprisen han vant: "Denne prisen er for alle portugisisktalende, men mens vi er inne på emnet: Jeg kommer til å beholde pengene."

[rediger] Poesi

Os Poemas Possíveis, 1966
Provavelmente Alegria, 1970
O Ano de 1993, 1975

[rediger] Romaner og noveller

Terra do Pecado, 1947
Manual de Pintura e Caligrafia, 1977
Objecto Quase, 1978
Poética dos Cinco Sentidos - O Ouvido, 1979
Levantado do Chão, 1980
Memorial do Convento, 1982 (Klosterkrønike, 1987)
O Ano da Morte de Ricardo Reis, 1984 (Det året Ricardo Reis døde, 1998)
A Jangada de Pedra, 1986 (En flåte av stein, 1989)
História do Cerco de Lisboa, 1989 (Beleiringen av Lisboa, 1995)
O Evangelho Segundo Jesus Cristo, 1991 (Jesusevangeliet, 1993)
Ensaio sobre a Cegueira, 1995 (En beretning om blindhet, 1996)
O Conto da Ilha Desconhecida, 1997
Todos os Nomes, 1997 (Alle navnene, 2001)
A Caverna, 2001 (Hulen, 2002)
O Homem Duplicado, 2002
Ensaio sobre a Lucidez, 2004 (En beretning om klarsyn, 2005)
As Intermitências da Morte, 2005

[rediger] Drama

A noite, 1979
Que Farei Com Este Livro?, 1980
A Segunda Vida de Francisco de Assis, 1987
In Nomine Dei, 1993
Don Giovanni ou o Dissoluto Absolvido, 2005

[rediger] Essay

Deste Mundo e do Outro, 1971
A Bagagem do Viajante: crónicas, 1973
As Opiniões que o DL teve, 1974
Os Apontamentos: crónicas política, 1976
Viagem a Portugal, 1981 (Reisen til Portugal, 2001, reiseskildring)

[rediger] Dagbøker

Cadernos de Lanzarote: diário [1-5], 1994-1998

[rediger] Påstander om antisemittisme

Som en kommentar til den konflikten mellom israelerne og palestinerne, uttalte Saramago nylig at jødene ikke lenger fortjener "sympati for lidelsene de gjennomgikk under holocaust. . . . Å leve i skyggen av holocaust og forvente tilgivelse for alt de gjør på vegne av det de har lidd, virker fornærmende på meg. De lærte ingenting av lidelsene til sine foreldre og besteforeldre." En jødisk menneskerettighetsgruppe, ADL, har karakterisert disse bemerkningene som antisemittiske. Abraham Foxman, direktør i ADL, uttalte: "José Saramagos kommentarer er et grovt fornærmende angrep, og avslører en uvitenhet omkring saken som vitner om fordommer mot jødene." [1]

Saramago svarte med at kommentarene var rettet mot politikken den israelske staten førte mot palestinerne. Han har uttalt at Israel ikke med rette kan hevde å representere internasjonal jødedom, og at staten har brukt påstander om antisemittisme til å undergrave genuin kritikk av handlinger som ikke kan rettferdiggjøres, og ikke ville ha blitt godtatt dersom de kom fra en hvilken som helst annen stat i Midtøsten.