Joachim-Jean-Xavier d'Isoard
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joachim-Jean-Xavier d'Isoard (født 23. oktober 1766 i Aix-en-Provence i Frankrike, død 7. oktober 1839 i Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler.
I Aix ble han venn av den senere kardinal Joseph Fesch, onkel til Napoleon Bonaparte, og det sies at det var vennskapet med Fesch og Bonaparte-familien som berghet ham helskinnet under terrorperioden under Den franske revolusjon. Sener søkte han tilflukt i Milano, og vendte ikke tilbake til Frankrike før under konsulatet.
Senere ble han tilknyttet Den romerske kurie. I 1809 ledsaget han pave Pius VII til Frankrike, og ble holdt i forvaring først i Grenoble og deretter i Savona. Etter Napoleons fall vendte han tilbake til sin stilling ved Den romerske rota i Roma.
Han ble kreert til kardinal i juni 1827 av pave Leo XII.
Han var erkebiskop av Auch 1828–1839. Da utnevnte den franske konge ham til erkebiskop av Lyon, men han døde før han ble prekonisert.
Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
