Jens Zetlitz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Zetlitz (født 26. januar 1761, død 14. januar 1821) var en norsk dikter fra Stavanger, som på slutten av 1700-tallet flyttet til København for å studere teologi. Der ble han medlem av Det Norske Selskab, og ble særlig kjent for sine selskapssanger og drikkeviser. Flyttet tilbake til Norge etter fullendte studier, og virket som sokneprest i Vikedal og senere Kviteseid til sin død. Fikk fire barn med Maren Elisabeth Bull (født 11. september 1761, død 20. januar 1801); Axeliane Christine Kielland (født 8. juli 1792, død 15. februar 1855), Mette Christine (født 1794, død 1853), Kirsten (født 1799, død 1878) og Johanne Margrethe (født 1797)
Jens Zetlitz har i dag sin egen gate i Stavanger, og popartisten Bertine Zetlitz er Zetlitz-familiens mest kjente nålevende person.
[rediger] Bibliografi:
- Poesier: første samling (1789)
- Eegenæs: et Digt med Anmærkninger (1793)
- Sange for den norske bondestand (1795)
- Psalmer (1795)
- En norsk Höst: et Digt (1800)
- Johan Nordahl Brun, Biskop over Bergens Stift (1805)
- Alkoran: d.e. Capitlernes Bog for 1806 (1806)
- Sange for Den Norske Bondestand (1812)
- Prædikener og Leilighedstaler (1822)
- Egenæs: et digt med anmærkninger (1825)
- 2den Deel (1825)
- Jens Zetlitz's samlede Digte (1825)
- 1ste deel (1825)
- Sange for den norske Bondestand (1842)
- Norske Almuesangeres Kløverblad: eller Bruns, Frimanns og Zetlit's Sange for den norske Bondestand. - Godtkjøbsudgave (1853)
- Ny Vise om Jernbanemoroen ved Mjøndalen (1875)
- Udvalg af Jens Zetlitz' Digte (1886)
- Reyse fra Stavanger til Wigedahl i aare (1968)
- Jens Zetlitz : et tohundreårsminne (1990)
