Hud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Overflate eller struktur av et menneskes hud.

Hud er, innen dermatologien, det anatomiske organet, en del av bindevevssystemet, som er oppbygd av forskjellige lag som dekker de underliggende musklene og de andre organene.

Hudens viktigste oppgaver er å beskytte mot infeksjoner. Videre isolasjon, produksjon av vitamin D, formidling av sanseopplevelser og kroppstemperaturregulering.

Følesansen sitter i huden. Et voksent menneske har omtrent 2m² hud. Tykkelsen på huden er alt fra 0,2-4 mm. Huden veier ca 1/6 av den samlede kroppsvekta, og er det største organet på kroppen.

Huden består av tre lag, kalt (overhud (epidermis)), (lærhud (dermis)(corium)) og (underhud (hypodermis)(subcutis)).

[rediger] Overhuden

Tversnitt av huden til et menneske.

Epidermis består stort sett av døde hudceler og er kalt arrhuden. Det dypeste laget i epidermis er kalt "det basale cellelaget". Her produseres bl.a proteinet (fargestoffet) "melanin" i pigmentcellene melanocyttene, som sørger for å beskytte cellene mot den farlige UV strålingen. Epidermis inneholder ingen bloodårer, slik at det blir tilført næring vha. diffusjon fra blodårene i dermis.

[rediger] Lærhuden

Dermis ca 0,5 - 3,00 mm tykk, består av:

lymfeårer - samler opp vevsstoffer og sender de videre til venene
blodårer - vener og arterier
bindevev - fibret bindevev, har til oppgave å holde cellene samlet, gir dem stor strekkbarhet
flytende vev - blod som blir transportert vha. blodplasma
taglkjertler
svettekjertler
glatt muskelvev
hårgroper
nervevev - sørger for kommunikasjon mellom celler.

[rediger] Underhuden

Hypoderis Består av fettvev og løst fibret bindevev.bindevevet er også kalt måsegeis. Gir varmeisolasjon til kroppen og inneholder en god del vevsveske, noe som gjør hypodermis til en ganske så stort vannlager for kroppen. Det er også her ett av de største delene av fettlagrene i kroppen ligger.