Harpun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En harpun er et stikkredskap utviklet til fangst av sjøpattedyr eller stor fisk. Spissen er utstyrt med mothakere, og festet til en line.
Det finnes to hovedtyper av harpunen;
- Håndharpunen, som ved stikking er avhengig av et støtskaft. Etter innstikking har skaftet ingen betydning fordi linen er festet til selve harpunspissen, som benyttes til å trekke til seg fangsten. Dette er et gammelt fangstredskap, kjent helt tilbake fra steinalderen. Våpenet brukes fortsatt av arktiske jegerfolk til fangst av sel og hval. Sportsdykkere bruker dessuten moderne utgaver av dette våpenet til harpunering av fisk.
- Granatharpunen. Denne oppfinnelsen fikk sin endelige utforming i første halvdel av 1860–årene. Granatharpunens idehaver og designer var nordmannen Erik Eriksen men harpunen ble først konstruert, patentert og industrialisert av Svend Foyn, som med dette åpnet for den «moderne» hvalfangsten. Granatharpunen er utstyrt med en tidsinnstilt sprenggranat, og skytes ut med en «harpunkanon». Ved fangst av mindre hvalarter sløyfes som oftest sprenggranaten.
[rediger] Referanse
Informasjon om Erik Eriksen i denne artikkelen er basert på "The Discovery of King Karl Land, Spitsbergen, by Adolf Hoel, The Geographical Review Vol. XXV, No. 3, July, 1935, Pp. 476-478, American Geographical Society, Broadway AT 156th Street, New York" og Store norske leksikon, Aschehoug & Gyldendal.
