Hallvard Trætteberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hallvard Trætteberg (født 1898 i Løten, død 1987) var i en årrekke Norges fremste fagmann i heraldikk («heraldiker»).
Trætteberg hadde universitetsstudier, men ikke avsluttende universitetseksamen. Han gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole, deltok på Statens høstutstilling 1934 og 1945-48, samt har etterlatt seg mange naturalistiske malerier. Han ble 1924 ansatt i Riksarkivet der han i 1940 ble førstearkivar og fungerte som sakkyndig i heraldikk for konge, regjering, departementer, kirken, Den kgl. Mynt, forsvaret, fylkeskommuner og kommuner.
Trætteberg var den sentrale person i norsk heraldikk, både som fagmann i Riksarkivet og som kunstner. Han var sentral ved fastsettingen av riksvåpenet i kongelig resolusjon 19. mars 1937, og utformet normaliserte utgaver av riksvåpenet i flatestil til bruk på trykksaker og i andre gjengivelser av riksvåpenet. Fra ca 1930 gjennomførte han en fornyelse av offentlige våpen med en avgjørende vekt på bruk av flater og figurer i silhuett eller omriss, samtidig med en sterk forenkling av våpenfigurene og god utfylling av skjoldflaten.
Trætteberg er opphavsmann til nesten 50 våpen for fylkeskommuner og kommuner, en del militære faner, kroner og monogrammer, samt segl bl.a. for biskoper. Han skrev en rekke redegjøringer, avhandlinger og bøker om heraldikk. Han skrev også norske avsnitt om heraldikk i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, samt artikler i andre leksika. Hans heraldiske kunst ble i 1975 presentert på en stor utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo, som det finnes en detaljert katalog fra («Hallvard Trætteberg - Offentlig heraldikk i Norge 1921-1975 - Våpen flagg segl symboler»).
Trætteberg var ridder av St. Olavs Orden og æresmedlem av Norsk Heraldisk Forening.
