H.P. Lovecraft
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Howard Phillips Lovecraft (født 20. august 1890, død 15. mars 1937) var en amerikansk horrorforfatter.
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Tidlig liv
Lovecraft ble født 20. august 1890 klokken 9 om morgenen i familiehuset i Angell Street 194 (nå 454) i Providence, Rhode Island. Han var eneste barn av Winfield Scott Lovecraft, en handelsreisende i smykker og edle metaller, og Sarah Susan Phillips Lovecraft, som kunne føre slekten i Amerika tilbake til kolonien i Massachusetts Bay i 1630. Begge foreldrene var i trettiårene når de ble gift, og det var begges første ekteskap, noe som var uvanlig på den tiden. Da Lovecraft var tre år gammel, ble faren akutt psykotisk på et hotell i Chicago, hvor han var på forretningsreise. Han ble brakt tilbake til Butler sykehus i Providence, hvor han forble resten av livet, til han døde av syfilis i tredje stadium[1]. Han døde da Lovecraft var åtte år gammel.
Lovecraft ble deretter oppdradt av sin mor, to tanter (Lillian Delora Phillips og Annie Emeline Phillips) og morfaren, Whipple Van Buren Phillips, som Lovecraft og hans kvinnelige slektninger levde sammen med til hans død. Lovecraft var et vidunderbarn som resiterte poesi to år gammel og skrev fullstendige dikt seks år gammel. Hans morfar oppmuntret lesningen hans ved å forsyne ham med klassikere som Tusen og en natt, Thomas Bulfinchs Age of Fable og barneversjoner av Illiaden og Odysseen. Morfaren vekket også unge Howards interesse for det overnaturlige ved å fortelle ham gotiske historier. Moren var imidlertid bekymret for at disse historiene ville skremme ham.
Lovecraft var ofte syk som barn, og på grunn av hans tilstand og hans udisiplinerte, kranglete væremåte begynte han ikke på skolen før han var åtte og ble tatt ut etter et år. Han leste grådig og studerte kjemi i mellomtiden. Han produserte flere hektograferte publikasjoner med begrenset utbredelse, først i 1899 med The Scientific Gazette («Vitenskaplig blad»). Fire år senere vendte han tilbake til den offentlige skolen.
Whipple Van Buren Phillips døde i 1904 etter at forretningen hans led alvorlige tap og familien ble deretter utarmet av vanstyre av hans eiendom og penger. Familien var tvunget til å flytte nedover i gaten til Angell Street 598, et husrom som var betydelig mindre og mindre komfortabelt. Lovecraft ble sterkt påvirket av tapet av hjemmet og fødestedet og vurderte endog selvmord en stund. Han fikk et nervøst sammenbrudd i 1908, hvilket også resulterte i at han aldri fikk noe grad fra high school («videregående skole»). Dette nederlaget var en kilde for skuffelse og skam, delvis fordi han aldri fikk studere ved Brown University.
Lovecraft skrev fiksjon som ung, men satte det til side til fordel for poesi og essays, før han returnerte til fiksjonen i 1917 med mer polerte fortellinger som «The Tomb» og «Dagon». Sistnevnte var hans første profesjonelt publiserte verk og ble trykket i Weird Tales i 1923. Omtrent på denne tiden begynte han også å bygge opp et stort nettverk av «brevvenner». Hans lange og hyppige sendebrev skulle gjøre ham en av århundrets store brevskrivere. Blant hans korrespondenter var Forrest J. Akerman, Robert Bloch (Psycho) og Robert E. Howard (Conan Barbaren).
Lovecrafts mor ble innlagt på Butler sykehus for sinnssyke, hvor hennes mann hadde dødd, etter å ha lidd lenge av hysteri og depresjon. Likefullt skrev hun ofte brev til Lovecraft, og de forble svært nære til hennes død 21. mai 1921, på grunn av komplikasjoner etter operasjon på galleblæren. Lovecraft var knust av tapet.
[rediger] Ekteskap og New York
Kort tid etter deltok han på en journalistforsamling hvor han møtte Sonia Greene. Hun var født i 1883 av ukrainsk-jødiske aner og var syv år eldre enn Lovecraft. De ble gift i 1924 og paret flyttet til Brooklyn, New York. Lovecrafts tanter kan ha vært misfornøyde med dette og selv om han til å begynne med var trollbundet, kom Lovecraft selv til å mislike livet i New York intenst.[2] Noen år senere ble han og Greene, som allerede hadde levd separat en stund, enige om en vennskapelig skilsmisse som aldri ble fullstendig gjennomført, og han vendte tilbake til Providence for å leve sammen med tantene sine i deres gjenværende år. På grunn av det ulykkelige ekteskapet har noen biografer spekulert i at Lovecraft kan ha vært aseksuell, selv om Greene ofte har omtalt ham som «en utmerket elsker»[3].
Lovecrafts opphold i New York ble skjemmet av økonomiske vanskeligheter, da hans forsøk på å finne arbeid mislyktes. Nettopp dette nederlaget med å finne noe arbeid blant en stor immigrantbefolking – særlig uforenlig med hans oppfatning av ham selv som en priviligert angelsakser – har blitt brukt som grunnlag for teorier for hvorfor hans rasisme ble hardnet til frykt.[4]
[rediger] Tilbake til Providence
Tilbake i Providence levde Lovecraft i et «romslig brunt viktoriansk trehus» i Barnes Street 10 til 1933. (Dette er adressen som i The Case of Charles Dexter Ward («Tilfellet Charles Dexter Ward») blir oppgitt for Dr. Willett.) Perioden etter returen til Providence – det siste tiåret i livet hans – var Lovecrafts mest produktive. I løpet av denne perioden skrev han nesten alle sine mest kjente noveller for tidens ledende billigblader (særlig Weird Tales) og lengre arbedier som The Case of Charles Dexter Ward og At the Mountains of Madness («På galskapens høyder»). Han gjennomleste arbeider for andre forfatter og bedrev store mengder ghost-writing, inkludert The Mound, Winged Death og The Diary of Alonzo Typer.
Til tross for sine beste prestasjoner ble han stadig fattigere. Han ble tvunget til å flytte til mindre og dårligere bosteder med sin gjenlevende tante. Han ble også dypt berørt av Robert E. Howards selvmord. I 1936 fikk han diagnostisert tarmkreft og led dessuten av feilernæring. Han levde i konstant smerte til sin død 15. mars 1937 i Providence.
Lovecraft ble oppført sammen med sine foreldre på Phillips-familiens gravmonument. Dette var ikke nok for hans tilhengere, så i 1977 samlet en gruppe individer penger til å kjøpe en egen gravsten til ham. På denne hadde de skrevet Lovecrafts navn, hans fødsels- og dødsdato og setningen «I AM PROVIDENCE» («Jeg er Providence/Skjebnen»), et sitat fra et av hans egne brev. Lovecrafts grav i Swan Point gravlund i Providence er iblant påført graffiti som siterer hans berømte vers fra «The Call of Cthulhu» (opprinnelig fra «The Nameless City»):
- «That is not dead which can eternal lie,
- And with strange aeons even death may die.»
- («Det er ei dødt som evig kan hvile,
- og med andre tider kan selv døden dø.»)
[rediger] Utgivelser på norsk
- Vanviddets fjell & Fargen bortenfor tid og rom, oversatt av Cato Pellegrini, Semic (Oslo, 1995), ISBN 82-535-1726-2
- Skrekken fra Dunwich og andre historier, oversatt av Jens E. Røsåsen og Ragnar Askeland, Semic (Oslo, 1994), ISBN 82-535-1644-4
- Makabre historier i Verdens beste spøkelseshistorier, Bok- og magasinforlaget (Oslo, 1994), ISBN 82-90387-33-4
- Tingen på terskelen og andre hårreisende historier, oversatt av Øyvind Myre og Einar Engstad, Uglebøkene (Cappelen, Oslo, 1973), ISBN 82-02-02712-8
[rediger] Referanser
- ^ Luc Sante, «The Heroic Nerd», i The New York Review of Books, 10. oktober 2006
- ^ Denne situasjon har en klar parallell i den delvis selvbiografiske «He», slik Michel Houellebecq har bemerket i H. P. Lovecraft: Contre le monde, contre la vie («Mot verden, mot livet»).
- ^ hplovecraft.com
- ^ H. P. Lovecraft: Contre le monde, contre la vie, Michel Houellebecq