Brukerdiskusjon:Generalstaben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Velkommen! 2 Svartbækken, kilder 3 mer kilder 4 Forsvarets spesialkommando 5 Pink Floyd 6 Påskeopprøret 7 David Irving 8 Rommel

[rediger] Velkommen!

Hei, Generalstaben, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Wikipedia:Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Wikipedia:Hvordan redigere en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Wikipedia:Hjelp – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.
• Wikipedia:Retningslinjer for bildebruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 1. mai 2006 kl.19:26 (UTC)

jeg kjører en bot for vandalisme og du dukker opp hele tiden på artikler om krigsforbrytere fra WWII. Blir litt nyskjerrig så derfor spør jeg, hvorfor denne interessen? Ser du er historiker så lurer vel på om du har hatt dette som fag eller lignende? — Jeblad 8. mai 2006 kl.03:37 (UTC)

Hva kan jeg si? At mitt navn stadig dukker opp i forbindelse med tyske krigsforbrytere, skyldes nok først og fremst at jeg oppdaget at mange av artiklene om personene innefor denne kategorien kunne trenge oppgraderinger. Og når du først har begynt på en artikkel, er det vanskelig å la være å involvere seg i relaterte artikler. Dessuten mener jeg at resultatet vil bli bedre om man hovedsakelig konsentrerer seg om en kategori om gangen, for det er ikke alltid vi kan avse like mye tid til Wikipedia. Som historiker vil jeg være allsidig og arbeider hele tiden med å utvide egne kompetanseområder innenfor tidsperioden 1800-2000. Så du kan regne med at min signatur vil dukke opp hyppig i forbindelse med helt andre temaer. Når det gjelder temaene Holocaust, andre tyske krigsforbrytelser og de involverte, har jeg faktisk bygget opp litt av en boksamling, og øser gjerne av de tilegnede kunnskapene. Jeg kan også røpe at jeg for tiden forbereder et konkret prosjekt om tyske krigsforbrytere som ble utlevert til Polen og stilt for retten der. Generalstaben 8. mai 2006 kl.10.25 (UTC)

Regner med at du skjønner hvorfor jeg spør. :D Vanskelig tema og det er sterke meninger ute og går. Vær forberedt på å bli spurt om kilder så vær nøye med slikt. — Jeblad 8. mai 2006 kl.22:24 (UTC)

Alt hva jeg skriver kan belegges i sikre kilder som jeg har for hånden, så det vil ikke oppstå noen problemer der. Etterrettlighet er mitt grunnprisipp. Men jeg registrerer at norsk Wikipedia ikke legger særlig vekt på bruk av fotnoter/sluttnoter, noe som kan bli en ulempe.

Generalstaben 8. mai 2006 kl.22.34 (UTC)

Artikler som er omdiskuterte eller blir stadig revidert kan ha kraftig bruk av fotnoter, eksempel Vigrid (organisasjon). --Finn Bjørklid 8. mai 2006 kl.22:45 (UTC)

[rediger] Svartbækken, kilder

Hei. Har du mulighet for å belegge det du har skrevet om Svartbækken med kildehenvisninger? Du har gjort en strålende jobb med artikkelen, og jeg tviler ikke på at det du har skrevet er sant (jeg har selv lest og hørt en del av det tidligere), men det ville gavne artikkelen om den viste til én eller flere kilder. Zerblatt 9. jun 2006 kl.16:58 (UTC)

Takk. Arbeidet med artikkelen om Svartbækken har basert seg på tre forskjellige trykte kilder. Vi har ennå stykke igjen før vi kan si oss ferdige med artikkelen, og arbeidet vil nok gå i rykk og napp en stund til, men kildehenvisningene vil komme til slutt. Det bør også være på sin plass. For det er dessverre en del motsigelser i kildene når det gjelder hvordan mordet på Even ble etterforsket. 70-80 år etter henrettelsen var det stadig vitner som enten hadde vært vitne til Svartbækkens endelikt eller som hadde hatt med ham å gjøre på forskjellige måter. Deres historier fant ikke veien inn i referatene fra rettsprosedyrene (hvor det bare kunne foretas et begrenset utvalg), men samtidig supplerer de Norsk Retstidende (som er litt spinkel) på en viktig måte som kilde. På den andre siden er det jo også mulig at hukommelsen til de gamle vitnene ikke alltid var like pålitelig etter så lang tid. Kort sagt er dette et dilemma det vil ta tid å reflektere over. Vi vil jo tross alt skrive historie, fremfor myter og sagn. Generalstaben 9. jun 2006 kl.17:51 (UTC)

Hei igjen. Artikkelen er nå blitt veldig bra, og jeg ser for meg at den kan nomineres som kandidat til anbefalt eller utmerket artikkel. Men før noe slikt eventuelt skjer trenger vi noen bilder. Har du noen forslag til hva vi kunne benytte som illustrasjon? Hvis graven hans fortsatt eksisterer på Løten kunne jeg kjøre dit og ta et bilde av den, og eventuelt også stedet hvor han ble henrettet. Jeg bor nemlig på Hamar, ikke langt unna. Zerblatt 6. jul 2006 kl.00:23 (UTC)

Og takk, igjen! Bilder, ja . . . Jeg har selv lurt på om det finnes bilder av Svartbækken, for jeg har aldri sett noen. De ble tatt bilder av de to andre som ble henrettet i 1876, og vi skulle derfor tro at også Svartbækken ble avfotografert. Kanskje politimuseet i Oslo vet noe om dette? Skal høre med dem. I det lille heftet som Peder Talbak utga, opplyses det at mordvåpenet befinner seg på et kriminalmuseum i Hamar/Løten (husker ikke nøyaktig hvor). Museet har kanskje flere gjenstander knyttet til saken? Men jeg tviler på om det vil la seg gjøre å finne gravstedet, for det høres ut som om den dødsdømte ble lagt i en umerket grav. Da er det annerledes med henrettelsesstedet, for der har det blitt reist en kopi av det opprinnelige skafottet. Generalstaben 6. jul 2006 kl.15:56 (UTC)

[rediger] mer kilder

Har en IP som er svært uenig i David Irving adressen, kan du legge inn referanser (<ref> url </ref>) for å dokumentere påstandene og gjøre argumentasjonen lettere. (og helst til nettsider som relativt nøytrale). Mvh Røed 4. jul 2006 kl.19:20 (UTC)

[rediger] Forsvarets spesialkommando

Jeg ser du engasjerer deg i artikkelen om Forsvarets spesialkommando, noe som selvfølgelig er veldig bra. Jeg har nå lagt til trenger referanse flere steder i artikkelen, og jeg hadde satt stor pris på om du kunne hjulpet til med å finne tak i kilder hvor det som omtales i artikkelen bekreftes eller i det minste blir nevnt. Toreau 5. sep 2006 kl. 13:48 (UTC)

Dette var vanskelig, for det kreves et møysommelig arbeid (lange opphold i et universitetsbibliotek) for å oppspore mange av avisene/bladene som har omtalt FSK. Første artikkel husker jeg stod i en av november eller desember-utgavene av Vi Menn. Det å oppspore slike kilder er av åpenbare grunner en mye mer utakknemlig oppgave enn f.eks. å lete etter bøker. Faktisk kan jeg ikke huske at FSK ble nevnt på TV under dramaet på Torp i993 (og tviler derfor litt på den informasjonen), men jeg har i etterkant hørt at Forsvaret var involvert på en eller annen måte. Offentliggjøringen av FSKs eksistens i 1999 (tidsrommet april-mai) ble omtalt både på TV, i de største avisene, samt i Forsvarets Forum, og burde derfor være å regne som allminnelig kjent. Uansett vil det her være mange kilder å velge mellom. Spekulasjonene om FSKs eventuelle operasjoner i Kosovo, kan ha sitt opphav i at journalister fra VG i 1999 meldte at de hadde sett og hørt noen norsktalende militære, som åpenbart var uinteressert i å ha kontakt med norske journalister. Dette var før selve KFOR rykket inn. For alt vi vet kan dette også ha vært folk fra HJK eller MJK; ingenting har blitt bekreftet. Generalstaben 5. sep 2006 kl. 14:17 (UTC)

Det er ingen som har sagt at det skal være lett. :) Når det gjelder referanser til blader/magasiner du har lest, så kan det være nyttig å nevne det i en egen Kilder-seksjon, og at du (ettersom du er usikker) rett og slett skriver Vi Menn, november/desember 1999 og legger til {{trenger referanse}}-malen. Alt annet utakknemlig arbeid mottas med takk, selvfølgelig. :) Ang. innrykkingen i Kosovo så vet jeg hva som skjedde, men jeg har ikke tillatelse til å angi kilder, noe som selvfølgelig er et stort problem. Uansett; vi får prøve å fylle på så godt vi kan. Toreau 5. sep 2006 kl. 15:31 (UTC)

Dette var som å høre: «Jeg vet noe som du ikke vet, men jeg vil ikke fortelle det». :-) OK. Jeg skal forsøke å spore opp artikkelen i den nærmeste fremtid. --Generalstaben 24. sep 2006 kl. 11:03 (UTC)

Det er ikke det at jeg ikke vil opplyse om kildene. Problemet er at jeg ikke kan. Det går rett og slett på taushetsplikt. Jeg kunne uansett ikke referert til kilder som er tilgjengelige på Internett, da de såvidt jeg vet ikke finnes, og da er man egentlig like langt. Jeg vil imidlertid tro at ting har lekket ut om det, eller vil gjøre det, slik at vi kan referere til det uten at det går ut over involverte forfattere av artikkelen. :) Toreau 24. sep 2006 kl. 15:50 (UTC)

[rediger] Pink Floyd

Flott at du bidrar til Pink Floyd-artikkelen! Jeg har likevel et spørsmål angående den siste endringen din. Det er vel aldri blitt sagt rett ut av Nick Mason og Rick Wright at de slet med å fungere som musikere på grunn av konflikten med Roger Waters. Det er vel såvidt jeg vet noe David Gilmour har nevnt i et intervju eller to. Derfor er det kanskje litt farlig å slå det fast som en sannhet. Jeg har forresten tenkt å jobbe litt med å legge inn kilder til det som står i artikkelen når jeg får hodet over vannet om noen uker. Hadde vært fint om du hadde lyst til å være med på det. Floyd 26. sep 2006 kl. 00:51 (UTC)

Jeg vet jo at David Gilmour ikke alltid har vært en helt troverdig kilde, spesielt i forhold til Roger Waters: Ikke kunne Roger Waters komponere musikk, ikke kunne han spille bassgitar, ikke kunne han synge. . . ifølge David Gilmour. Det siste hersker det riktignok delte meninger om, men de to første påstandene har blitt behørig motbevist. Informasjonen om Nick Masons og Richard Wrights medvirkning på A Momentary Lapse of Reason fant jeg først i Nicholas Schaffners bok Saucerful of Secrets. Påstanden har også blitt gjentatt senere, som sagt, og har vel egentlig ikke blitt imøtegått. Jeg tror også at Gilmour neppe ville våget å påstå dette dersom det ikke var sant - tross alt var det jo mange vitner til innspillingen av A Momentary Lapse of Reason, foruten Nick Mason og Richard Wright. Vi vet med sikkerhet at de to spilte minimalt på albumet, og det er vanskelig å finne noen annen rimelig forklaring. Kildereferanser trengt, og jeg skal forsøke å bidra her. Generalstaben 26. sep 2006 kl. 09:11 (UTC)

[rediger] Påskeopprøret

Takk for hyggelig kommentar på kandidatsiden. Komplimenter om historiske artikler betyr noe ekstra når det kommer fra en med ditt kunnskapsnivå. Cnyborg 13. okt 2006 kl. 15:19 (UTC)

[rediger] David Irving

Jeg ser at artikkelen har blitt riktig lang, med mye referanser og god dekning. Jeg slengte nå inn artikler om Hutton og Brentwood, slik at det ikke lenger er røde lenker i første avsnitt. Tror du det begynner å bli på tide å nominere den til anbefalt-status? Cnyborg 13. okt 2006 kl. 23:32 (UTC)

Jeg ville bli glad for en nominasjon til anbefalt status. Selv er jeg ikke frimodig nok til å foreslå egenforfattede artikler til anbefalt, og vil derfor føle meg mer vel dersom en annen vil foreta nominasjonen. I mine øyne begynner artikkelen uansett å bli ganske ferdig; det er ikke så mye mer å gjøre med den nå. Det eneste jeg har planer om, er å føye til noen viktige poeng i avsnittet 11.3 (om injurierettsaken). Så ja, jeg kan si at den er klar for en nominasjon.

Mitt håp har vært at denne artikkelen skal kunne bli en informasjonsressurs for norske medier og selvsagt for alle personer som ønsker å sette seg inn i hvem Irving egentlig er. Og ikke minst: Jeg har hatt den patriotiske målsettingen å gjøre den norske Irving-artikkelen til den beste i Wikipedia, uansett språk. Det er nok lurest å la andre bedømme om hvorvidt dette har lyktes, men det ville glede meg om den blir verdsatt. Jeg vil klokelig holde meg nøytral ved en eventuell avstemning ( jeg har sett nok eksempler til å vite at det er best å ikke oppføre seg som om ens eget rykte avhenger av avstemmingens utfall). Men jeg vil forsvare artikkelens objektive vinkling dersom denne skulle betviles. Artikkelen er bare basert på seriøse og høyest troverdige kilder. Dette er vel et av de temaer hvor enkelte forhold ikke bør berøres med silkehansker, selv om det lettere kan invitere til beskyldninger om upartiskhet. Generalstaben 14. okt 2006 kl. 21:50 (UTC)

Da er den nominert på Wikipedia:Kandidatsider/David Irving. Du kan jo vurdere å sette den på overvåking slik at du kan følge med på eventuelle kommentarer. Cnyborg 15. okt 2006 kl. 16:18 (UTC)

Håper artikkelen kan bruke {{kilde www}}, {{kilde bok}} også. skal se om jeg får lagt inn noen av de senere. Må få lest gjennom hele før jeg tar standpunkt (antar det blir anbefalt). Har hatt den på overvåking siden "krangelen" tidligere i år. Mvh Røed (d · en) 19. okt 2006 kl. 12:10 (UTC)

Fin bredde her, fra flikking på Åge Aleksandersen til Irving. Storartet! Stå på! --MHaugen 19. okt 2006 kl. 19:36 (UTC)

Takk! Generalstaben 20. okt 2006 kl. 09:47 (UTC)

[rediger] Rommel

Jeg fikk inntrykk av at du hadde god oversikt over forskningen på dette området. Artikkelen har nok hatt svakheter med at kildebruken kunne vært bedre. Hvis du har noe å tilføye i artikkelen hadde det vært flott. Kph 12. nov 2006 kl. 18:05 (CET)