Fritt Ords honnør
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fritt Ords honnør er en pris som deles ut av stiftelsen Fritt Ord, til en eller flere mottagere årlig. Den omtales av stiftelsen som en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Honnøren tildeles når noen fortjener den, uten begrensninger i antall.
Med prisen følger en krystallvase og et pengebeløp.
Stiftelsen deler også ut Fritt Ord-prisen.
[rediger] Mottakere av Fritt Ords Honnør
- 2005 – Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid for deira særeigne innsats for å fremja folkedanning og offentleg ordskifte.
- 2004 – Kristian Ottosen for hans enestående bidrag til å fremskaffe og formidle kunnskap om de norske krigsfangene under den annen verdenskrig.
- 2003 – Willy A. Kirkeby for hans bidrag til norsk og internasjonal ordbokslitteratur.
- 2002 – Ottar Brox for vesentlige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
- Åge Hovengen for sitt dype og mangeårige engasjement for småkårsfolk og mennesker på kant med samfunnet.
- 2001 – Åsne Seierstad for uredde og selvstendige reportasjer fra krigsområder.
- 2000 – Tor Bomann-Larsen, Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld for verdifulle bidrag til norsk biografisk litteratur.
- Jan Otto Hauge, Reidar Hirsti, Ivan Kristoffersen og Arve Solstad for deres innsats for avisenes selvstendighet.
- Kadra for modig avdekking av inhuman og straffbar behandling av kvinner.
- 1999 – Aldo Keel for hans omfattende bidrag til Bjørnson-forskningen.
- 1998 – Kristin Brudevoll for vedvarende arbeid for norsk skjønnlitteratur i utlandet.
- Erik Dammann for engasjert holdningsskapende innsats.
- Ørnulf Ranheimsæter for fremragende essaykunst.
- 1997 – Nasa Borba, Beograd, for avisens forsvar for ytringsfriheten i Serbia.
- 1996 – Kari Risvik for hennes engasjement for å bringe Salman Rushdies forfatterskap til norske lesere.
- Kari Vogt for hennes bidrag til forståelse av islam og muslimsk kultur.
- Christian Norberg-Schulz for hans forfatterskap om arkitektur.
- Rune Slagstad for hans utvikling av Nytt Norsk Tidsskrift og hans bidrag til samfunnsdebatten.
- Cato Guhnfeldt for et unikt historisk forfatterskap, basert på nitid, oppsøkende granskning.
- 1996 – Axel Jensen for nyskapende diktning og sterkt forsvar av ytringsfriheten.
- Knut Wigert for utrettelig arbeid med Ibsenmuseet i Arbiens gate og for engasjert formidling av Ibsens ord.
- 1995 – Harald Noreng for fullførelsen av Norsk Riksmålsordbok.
- Hans P.S. Knudsen for iherdig forskning i norsk folkelesnings historie.
- 1994 – Carl Fredrik Thorsager, Sjølingstad, for entusiastisk arbeid med bevaring av et tradisjonsrikt industrimiljø.
- Helga Arntzen for initiativ til og verdifullt arbeid med Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.
- 1993 – Jon Godal, Kystmuseet, Rissa, og Sverre Ødegaard, Bergverksmuseet, Røros, for fremragende museumsarbeid og kulturformidling.
- Arild Haaland for allsidig kulturarbeid og engasjert, utrettelig deltagelse i samfunnsdebatten.
- Dagmar Loe for dristig, undersøkende journalistikk og uselviske arbeidsmetoder i presse og Norsk Rikskringkasting.
- Anne-May Nilsen for pionerarbeid som har gjort Det Åpne Teater til et pustehull for nyere norsk dramatikk.
- 1992 – Odd Abrahamsen for sin dikteriske innsats for de baltiske land.
- Arquebus Krigshistorisk museum for iherdig, frivillig innsats for å bevare verdifullt materiale om Norge under okkupasjonen.
- Svein Ellingsen, Erik Hillestad og Egil Hovland for nyskapende virke innen kirkelig kunst.
- 1991 – Stiftelsen Aur Prestegård for pietetsfull restaurering av prestegårdens forpakterbolig.
- 1990 – Jahn Thon for innsiktsfull og stimulerende litteraturkritikk i anledning av Arnulf Øverlands 100-årsdag.
- Egil Bakke for vedvarende og gledesspredende økonomisk publisistisk virksomhet.
- Edvard Beyer for initiativet til og arbeidet med verket ’’Norsk Litteraturkritikks historie 1770-1940’’.
- Elisabeth Gording for livslang innsats for barne- og ungdomsteater.
- Bestemødrene foran Stortinget for utrettelig innsats for fred.
- Sidsel Mørck for modig bruk av ordet i pionerinnsats for miljøvern.
- 1989 – Hå Gamle Prestegard for restaurering av et verdifullt gardstun og for levende kulturarbeid i husene.
- Espevær Husmorlag for pietetsfull restaurering av Baadehuset.
- Thomas Thiis-Evensen for fremragende kulturjournalistikk.
- 1988 – Barthelemy Niava for å øke den mellommenneskelige forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge og gjøre Norge bedre kjent i Afrika.
- 1987 – Peter Wessel Zapffe for hans mangesidige og originale forfatterskap.
- Harald Tveterås for hans banebrytende forskning i norsk forlagsvirksomhet, bokhandel og folkelesning.
- Birgitte Grimstad for hennes allsidige innsats og vedvarende engasjement for å levendegjøre norske og utenlandske viseskatter.
- Lillebjørn Nilsen for den fornyelse av norsk visetradisjon som han har gitt, som forfatter, tonesetter og utøver.
- 1986 – Åge Rønning for et forfatterskap preget av skapende fantasi med utsyn langt ut over våre landegrenser.
- Odd Kvaal Pedersen for fremsynt og vidtfavnende publisistvirksomhet om den undertrykte befolkningen i Sør-Afrika og om u-landsproblemer.
- Radio Immigranten for aktiv bruk av sin selvstyrte nærradio til å fremme gjensidig forståelse for innvandrernes og nordmenns kultur og samfunnsforhold.
- Anders Bratholm for hans årelange engasjement og uredde bruk av det frie ord i den offentlige debatt, senest i forbindelse med politivoldsaken.
- 1985 – Johs. Andenæs for at han ved energisk bruk av det frie ord har tatt på seg den oppgave å være læremester for hele vårt samfunn om rettens og rettferdighetens grunnsetninger.
- Carsten Smith for hans arbeid som formann for Samerettsutvalget.
- Dag Sørli for sin innsats for det trykte ord i vår nordligste landsdel.
- 1984 – Arvid Hanssen for sitt forfatterskap som har beriket vår nasjonale visekunst og poesi i ekte, saftig, og stilren nord-norsk språkform.
- Lars Roar Langslet for ved en kombinasjon av dristighet og varsomhet å ha åpnet for forsøk med friere kringkastingsformer.
- Alf Steinsøy for gjennom sin monumentale bygdebok for Solund å ha vist slektsrøttene i denne vestligste bosettingen i vårt land.
- Anne-Lisa Amadou for hennes arbeid med å oversette til norsk Marcel Prousts romansyklus ’’På sporet av den tapte tid’’.
- 1982 – Hans Børli for det han har gitt det norske folk gjennom sin diktning.
- 1980 – Philip Houm for hans bidrag til kampen for åndsfrihet og toleranse på et område hvor fortielse og forkjetring av annerledes tenkende ofte har vært eneherskende.
- Hermod Skånland for konsekvent, og på åpen og uredd måte, å ha festet oppmerksomheten på betenkelige sider ved utviklingen av landets økonomi.
- Anne Ma Ødegaard for bruk av det frie ord til forsvar for en svak gruppe, til tross for at hun utsatte seg selv for misbilligelse og belastninger i eget miljø.
- 1979 – Hans Heiberg (posthumt) for kraftfull, evnerik og uredd - men aldri uansvarlig - bruk av det frie ord gjennom 50 år
