Flosshatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flosshatt, også tidligere kalt sylinderhatt, er en høy mannshatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa fra slutten av 1700-tallet og ble etterhvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt mannsdrakt. I dag brukes den imidlertid bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt.
Innhold |
[rediger] Historie
Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller såkalt kastor moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.
[rediger] Chapeau claque
Chapeau claque er en type flosshatt der hattepullen kan slås sammen og slås opp igjen ved hjelp av en fjær slik at den tar mindre plass å transportere. Chapeau claquen ble oppfunnet i 1812. Navnet kommer fra fransk og betyr omtrent «hatten som smeller».
Ung engelskmann 1805. |
Østerriksk par i siste mote 1816. |
||
Også kvinner kunne tidligere bære mindre flosshatter. Her er et ungt, amerikansk kjærestepar på tur i moderne fritidsantrekk for overklassen anno 1850. |
Stavanger-forfatteren Alexander Kielland (1849-1906) i finstasen. |
Kong Haakon den 7. ankom Norge med flosshatt og arveprins 1905. De kongelige bærer fortsatt flosshatt på 17. mai. |
Den amerikanske nasjonalfiguren Onkel Sam bærer hvit flosshatt med stjerner. Her opptrer han på en militær verveplakat fra første verdenskrig rundt 1916. |
[rediger] Se også
- Hatt
- Floss
- Kastorhatt
- Bowlerhatt
- Trekantet hatt