Fasces
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fasces var opprinnelig en bunt med pinner, gjerne av bjørk eller alm, bundet sammen med et rødt bånd og utstyrt med en øks, som ble båret under opptog og seremonier i det gamle Romerriket som tegn på makt. Pinnene symboliserte myndigheten til å straffe med slag, mens øksen symboliserte halshogging og dødsstraff. Fasces brukes fremdeles flere steder som symbol for statlig autoritet og straffemyndighet, ordensmakt og politivesen, men også for rettferdighet.
Ordet fasces er flertallsform av det latinske fascis som betyr «bunt» eller «knippe».
Innhold |
[rediger] I Romerriket
I Romerriket ble fasces først og fremst båret i prosesjoner av tolv liktorer som ett av flere verdighetstegn for de mektige konsulene, som var både hærførere og styrte forhandlingene i senatet. Fram til rundt 300 f.Kr. inneholdt disse knippene med tynne stokker også en øks som symbol på myndighetenes makt over borgernes liv. Fra da av ble imidlertid denne øksen fjernet i Roma og bare brukt av hæren og i provinsene. Etter en seier kunne for øvrig en hærfører eller keiser pynte sine fasces med en laurbærkvist eller -krans. Under gravferden til enkelte hærførere ble også fasces båret opp-ned, det vil si med øksehodet vendt nedover.
[rediger] I nyere tid
Også i nyere tid har fasces blitt brukt som symbol for statsapparat og offentlige myndigheter. Således innholder merkene for både det svenske og norske politiet fasces sammen med landenes riksvåpen. Dette symbolet blir også brukt som et slags statsmerke i Frankrike selv om landet offisielt ikke har et riksvåpen. Fasces har dessuten vært brukt som et dekorelement i kunst og kunsthåndverk, spesielt under nyklassisismen.
[rediger] Fascismen
Benito Mussolini valgte fasces som symbol for sin korporative, politiske bevegelse i Italia på 1920-tallet. Opprinnelig betegnet fasci (italiensk for fasces og flertallsform av fascio) forskjellige radikale, politiske kampforbund og grupper like etter første verdenskrig, men fra 1919 særlig om Mussolinis fascist-partis kampgrupper, de såkalte Fasci di combattimento, som da ble opprettet i Milano. Ideologien ble derfor kalt fascisme og bevegelsen fascistisk.