Falklandsulv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Falklandsulv | |
|---|---|
 Illustrasjon av John Gerrard Keulemans (1842-1912) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dusicyon australis, [Canis antarcticus] |
| Norsk(e) navn: | falklandsulv, falklandsrev |
| Hører til: | hundefamilien, hundelignende rovdyr, rovdyr |
| Rødlistestatus: | EX[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Utdødd: | ca. 1876 |
| Habitat: | arktisk klima |
| Utbredelse: | se kartet |
 Var utbredt på Falklandsøyene |
|
Falklandsulv (Dusicyon australis, tidligere Canis antarcticus), også kalt falklandsrev, var et rovdyr i hundefamilien som nå er utdødd. Den levde på Falklandsøyene og var eneste art i slekten Dusicyon, som døde ut med dette dyret. Arten ble først beskrevet av Kerr[2] i 1792.
[rediger] Beskrivelse
Falklandsulven har også gått under mange andre navn, eksempelvis warrah og antarktisulv. Det siste navnet fikk den etter den tidligere vitenskaplige benevnelsen, Canis antarcticus. Den ble oppdaget i 1689 (Lioncrusher's Domain) eller 1690 (IUCNs rødliste) og var fortsatt en levedyktig art da Charles Darwin besøkte øyene i 1833. Han forutså alt da artens undergang.
Utover på 1800-tallet minsket bestanden drastisk, blant annet på grunn av amerikanernes jakt for skinnets del. Skotske innvandrere som bosatte seg på øyene på 1860-tallet hadde med seg sau og forgiftet falklandsulven for å bli kvitt den. Det siste dyret ble trolig drept der i 1876 (Canid Specialist Group, 2004). I dan fines kun 11 utstoppede dyr tilbake, som stort sett befinner seg rundt om på verdens museer. London zoo i Storbritannia hadde et levende individ i 1868, men det død bare få år senere.
I følge de opplysninger som finnes var denne reven ca. 60 cm i skulderhøyde. Den minnet om en ulv, men var mer kortbeint. Skallen var bred og ørene relativt små. Den hadde en gulbrun pels, som var blek på undersiden og ble mørkere gråbrun mot haleroten og utover halen. Haletippen var hvit og ørene var grå. Pelsen var svært tett.
Atferd, reproduksjon og matvaner er tilnærmet ukjent, men noen mener at pingviner og andre fugler må ha stått på menyen, kanskje sammen med egg og planter.
[rediger] Referanser
- ^ Canid Specialist Group, 2004. Dusicyon australis. Atelocynus microtis. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 23. november 2006
- ^ Dusicyon australis, Kerr, 1792 (ITIS)
