Erasmus Montanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Erasmus Montanus er en karakterkomedie skrevet av Ludvig Holberg i 1722.

Innhold

1 Roller
2 Handlingen
3 1. akt
4 2. akt
5 3. akt
6 4. akt

[rediger] Roller

Erasmus Montanus / Rasmus Berg, hovedperson
Jeppe Berg, hans far
Nille, hans mor
Jacob, hans bror
Lisbed, hans forlovede
Jeronimus, hennes far
Magdelone, hennes mor
Per Degn, bygdens klokker
Jesper Rigefogd
En løytnant

[rediger] Handlingen

Bondesønn Rasmus Berg har blitt bekostet utdannelse i byen, og da han returnerer, snakker han latinsk til sine foreldre. Han vil også bare «disputere», og beviser senere at moren er en stein og at fyll er bra, ettersom fyll får en til å sove, den som sover synder ikke, ergo den som er full synder heller ikke. Han beviser senere at Per Degn er en hane. Erasmus Montanus Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus. Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap son kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Han blir lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed allikevel.

Motsetninger i stykket. Det er mange motsetninger i stykket om Erasmus Montanus eller Rasmus Berg som han egentlig heter. Ikke bare er det motsetninger mellom rollefigurene men også mellom samfunn og levemåter.

Den mest fremtredende motsetningen mellom rollefigurene er kontrastene mellom Erasmus og broren hans. Jacob bryr seg mest om kunnskap som er nyttige, så lenge han kan få folket til å arbeide kan jorden for hans del være åttekantet. Han mener at han er den mest lærde dem imellom siden han studerer alt som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som får størst avling som den mest lærde, mens Erasmus mener den som vinner flest disputer er den mest lærde. Der Rasmus representerer den utdannede eliten av folket, der representerer Jacob den folkelige og bondske befolkningen, gjennomsnitt mennesket på den tiden. Som mannen som kjørte Rasmus sa: Rasmus Berg er vel en klok mann på himmelen, men en narr på jorden.

Andre motsetninger er forskjellen som Erasmus erfarer når han kommer hjem. Hvor han i København kunne komme med de mest uransakelige, uutgrunnelige og ubegripelige påstandene uten å bli latterliggjort. Når han hjemme kommer med utsagnet om at jorden er rund og ikke flat som en pannekake blir han hånet og nærmest utstøt av samfunnet. Dette viser leserne kontrasten mellom bondesamfunnet og det akademiske som fant sted i København.

Dessuten har man en motsetning i Per Degn som er en kirkens mann. Som regel regner man at folk som er i kirkens tjeneste er rene, uskyldige og usyndige. Per Degn er den rette motsetningen til denne oppfatningen. Han lyver, lurer og svindler for å tjene gull og respekt fra menneskene i bygden. Som når han og Montanus disputerer sammen på latinsk. Alt det Per Degn sier er bare tullball. Egentlig kan han ikke latinsk han bare lirer av seg noen regler og gloser. Siden han svarer på alt, og det gjør ikke Montanus, tror personene som hører på at han er den beste. For de kan like mye latinsk som Degnen; altså ingenting.

Det finnes flere motsetninger i stykket som jeg skriver litt mer detaljert om senere i oppgaven. Som for eksempel forskjellen mellom tro, etikk, og måten de snakket på.

Han krever også at han skal bli kalt monsieur Erasmus Montanus, da montanus er latinsk for berg.

Hans fremtidige svigerfar nekter ham å gifte datteren så lenge han hevder at jorden er rund. Datteren, Lisbed, ber og trygler om at han skal ta tilbake utsagnet om at jorden er rund og at den går rundt solen, men dette vil ikke Montanus.

[rediger] 1. akt

Jeppe Berg får et brev av sin sønn, som er skrevet på latin. Han skjønner ikke hva som står og ber derfor klokkeren i bygden, Per Degn, om å oversette. Klokkeren kan ikke latin, men later som om han kan det.

[rediger] 2. akt

Åpner med en monolog av Erasmus Montanus hvor han sier han savner lærde å disputere med.

[rediger] 3. akt

Erasmus Montanus begynner å disputere med Per Degn, men Per Degn snakker bare vås. I denne akten treffer Erasmus Montanus Jeronimus, forlovedens far, og det er her han forklarer at jorden er rund, og at det står mennesker rett under dem og bena deres peker oppover mot dem.