Ende einer Dienstfahrt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ende einer Dienstfahrt er en fortelling av den tyske forfatteren Heinrich Böll. Böll har satt «Erzählung» som undertittel på verket, men det kan like gjerne kalles en roman; førsteutgaven fra 1966 på Kiepenheuer & Witsch i Köln har 252 sider. Fortellinga kom i norsk oversettelse ved Morten Ringard med tittelen Slutten på en tjenestereise i 1970 – i antologien Slutten på en tjenestereise og andre fortellinger.
Handlinga finner sted i samtida, og åstedet er en liten by i Nordrhein-Westfalen. Det meste av fortellinga finner sted i byretten i den vesle byen Birglar, der to menn – far og sønn Gruhl – står tiltalt for en spesiell forbrytelse: De har sammen tent på en militær jeep som unge Gruhl hadde tatt med hjem under en tjenestereise. Ikke bare tent på – nedbrenninga var ledsaget av et hjemmelaga fyrverkeri, samtidig som far og sønn oppførte en slags dans og resiterte litanier.
Aktor ser handlinga som et uttrykk for opprør og undergravende virksomhet, og vil nedlegge påstand om flere års fengsel. Under rettssaken blir det imidlertid klart for statsadvokaten at noen har snakka sammen og blitt enige om at saken bør bagatelliseres og dysses ned, og at den ikke skal omtales i pressen eller føres for en høyere instans. Ved forsvarers og dommers felles innsats – og ved hjelp av en kunstprofessor som innkalt sakkyndig, lykkes det å omdefinere gjerningen til kunsthappening, og de tiltalte blir dømt på mildest mulig måte. Under rettsforhandlingene blir det tydelig dokumentert hvor ørkesløst og meningsløst hele det militære systemet er, og hvor ødeleggende det virker på unge menneskers virketrang og kreativitet. Unge Gruhl, som er en dyktig snekker med kunstneriske evner, blir i Bundeswehr satt til å lage barinnredninger for offisersmesser, slik faren i sin tid ble brukt til det samme under sin tjenestetid i Wehrmacht. Tjenestereisen som til slutt ender med en happening, er et eksempel på en såkalt «speedometerutligningstur», som går ut på å ta biler ut på landevegen og kjøre på dem et visst antall kilometer, slik at de har den foreskrevne kilometerstand ved neste inspeksjon. Utsagnene fra de militære vitnene blir selvfølgelig holdt for lukte dører.
Et hovedpoeng for aktor er å få avdekka Gruhl seniors karakter, og eventuelt opprørske sinnelag. Det som kommer fram, er at han alltid har vært et hjelpsomt menneske og en meget dyktig snekker, men med liten sans for økonomiske realiteter. Dermed har han i åras løp sunket ned i ei økonomisk hengemyr, med skattekrav hengende over seg som gjør at han ikke lenger kan ta seg betalt for arbeid i annet enn naturalier til livsopphold. En innkalt sosialøkonom demonstrerer hvordan skattesystemet virker til ugunst for mindre næringsdrivende som lever av sine henders arbeid.
I tillegg til å demonstrere hvordan staten gjennom det økonomiske systemet og rettsapparatet gjør sin makt overfor jevne folk gjeldende, er Ende einer Dienstfahrt en kollektivroman som tegner et muntert bilde av småbyen Birglar der alle kjenner alle og hjelper hverandre som best de kan. Böll bruker stort sett en utenforstående forteller til å framstille et stort antall menneskeskjebner – ofte en forteller som stiller seg uforstående til «den rhinske munterheten» – mens den implisitte forfatteren tydelig solidariserer seg med de samme menneskene. Av de to utenforstående – statsadvokat Kugl-Egger og den juridiske observatøren Bergnolte fra den nærliggende storbyen – ser det ut til at den ene begynner å fatte noe av det som utspiller seg mellom menneskene i Birglar. Den andre forlater byen like forstokka og dum som han kom.
