Dynnasteinen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dynnasteinen er en runestein fra gården Dynna i Gran kommune. Den regnes for å være et av Norges tidligste kristne minnesmerker og Norges første billedmonument. Steinen er av rød sandstein. Den er om lag tre meter høy og har bibelske motiver som er datert til om lag år 1050. Motivene på steinens forside forestiller Betlehemsstjernen, de tre vise menn, Jesusbarnet og gaveoverrekkelsen i stallen.
Runeinskriften på den ene siden av steinen er i yngre futhark. Denne er tolket slik:
- Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi
Som kan oversettes:
- Gunvor Thiriksdatter gjorde bru etter Astrid, dotter si. Hun var den hendigste møy på Hadeland
Innhold |
[rediger] Steinen
Steinen er av rød sandstein. Den er i dag 282 cm høy og 54 cm bred nederst. Den smalner imidlertid mot toppen hvor den bare er 16 cm bred. Helt i toppen går den ut igjen i bredden. Den er brutt i toppen, slik at den tydeligvis har vært noe høyere. Den er ca. 18 cm tykk.
[rediger] Historie
Steinen omtales i 1643 i Monumenta Danica av den danske antikvaren Ole Worm. I 1797 og 1810 lot en prost ved navn Hvoslef utføre en tegning av steinen, og i 1802 ble den undersøkt av en justisråd ved navn Arendtz. Arendtz var den første som ga en tilnærmet korrekt tolkning av runeinskriften. På begynnelsen av 1800-tallet ble gården Dynna malt av Peter Andreas Brandt. Bildet viser to hauger, og på toppen av den ene står Dynnasteinen med sin karakteristiske bøyde topp.
Antikvar Nicolay Nicolaysen omtaler både gravhaugene og steinen i sin «Norske Fornlevninger» fra 1862 - 1866. Han forteller at steinen ble flyttet inn på tunet på 1700-tallet der den ble brukt som saltstein for dyrene. Den må imidlertid bli ha blitt flyttet tilbake igjen før Brandt malte sitt bilde. Steinen falt stadig over ende og ble tilslutt kjøpt opp av en lege ved navn Augestad som overlot den til Universitetets Oldsaksamling i 1879. Den kan i dag sees i middelaldersalen ved Historisk Museum i Oslo. En kopi av steinen ble utplassert på Halvdanshaugen på Hadeland Folkemuseum på Jaren i 1915.
Den ene av gravhaugene som Brandt malte er fremdeles intakt. Den ligger godt synlig på bakkekammen ovenfor riksvei 4, og mange tror dette er haugen som Dynnasteinen sto på. Steinen sto imidlertid på den andre haugen på maleriet, og den er nesten fullstendig utslettet. En liten rest er forsatt synlig - som fundament for låvebrua på gården.
[rediger] Bildeframstillingen
På framsiden er en bildedframstilling som øverst i toppen går over på de to smale sidene. Hva som er framstilt her er ikke godt å si, men det er tydelig ornamentikk fra 1000-tallet. Like under toppen ser vi en figur med oppstrakte armer og glorie. Dette er tolket som Jesusbarnet. Rett under denne figuren synes en firearmet stjerne tolket som Betlehemsstjernen. Deretter følger tre ryttere som er tolket som de hellige tre konger. Under den nederste av disse er en dobbel palmettbord og et bånd som ser ut til å markere et skille i framstillingen. Under dette er noe som ligner et hus eller hytte med skrå vegg og hvelvet tak satt på høykant. Inne i denne kan man se Maria i fotsid kjole til venstre og to av de tre hellige konger som kommer med gaver. En halvrund figur inne i bygningen er tolket som krybben. På høyre side av bygningen kan sees en hest med bena mot bygningen. Over hesten er det risset inn en person med en øks over skulderen. Denne figuren er imidlertid ikke skåret inn i steinen. Figuren er muligens tømmerhuggeren Josef.
En billedstein med lignende symbolikk ble funnet i muren på Nikolaikirken på Granavollen.
[rediger] Eksterne lenker
Kulturhistorisk museum KHMs side om Dynnasteinen
