Dronningindisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Etter 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 b6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dronningindisk er en sjakkåpning som defineres ved åpningstrekkene 1.d4 Sf6 2.c4 e6 3.Sf3 b6. Åpningen er regnet som en av de «hypermoderne», da svart ikke straks forsøker å besette sentrum med bønder, men legger press på den med sine offiserer. Åpningen har visse likhetstrekk med nimzoindisk.
I motsetning til 3.Sc3, truer ikke 3.Sf3 en stor ekspansjon av det hvite sentrum med 4.e4. Derfor har svart «råd» til å spille 3...b6 med plan om å utvikle hvitfeltsløperen til b7, der den legger press på e4-feltet, eller til a6, der den legger press på c4-bonden.
[rediger] Varianter
Hvit har flere måter å møte dronningindisk på. Blant de mest populære er:
- 4.a3 ofrer et tempo for å hindre svart fra å sette en offiser på b4 en gang for alle. Dermed kan hvit følge opp med 5.Sc3 uten at den blir bundet av en eventuell ...Lb4.
- 4.g3 er en svært poulær fortsettelse som forbereder en løperutvikling til g2 for å stå imot løperen på b7.
- 4.Sc3 er en naturlig springerutvikling som tillater overgang til Nimzoindisk etter 4...Lb4.
- 4.Lf4 utvikler en løper til et naturlig og bra felt, og et bondefremstøt til e3 vil ikke lenger sperre den inne.
