Drømmeslottet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I Drømmeslottet møter vi tre ektepar og deres tilsammen fem barn. I årevis har de tre ekteparene snakket om å flytte sammen i kollektiv, og de kjøper et stort, gammelt trehus. Ideen om det perfekte kollektiv vokser og de drømmer om å tilbringe resten av sine dager i den store villaen. De har pusset, skrapt og malt i et helt år da filmen starter. Det nærmer seg ettårsdagen for innflyttingen, noe som selvsagt skal behørig feires med stort kalas.
De seks voksne har kjent hverandre siden skoledagene og har vært til støtte og hjelp for hverandre opp gjennom årene. De har hatt ungdomstiden sammen og har stått på barrikadene side om side. De trodde de kjente hverandre ut og inn, men etter hvert viser det seg at de ikke gjør det. Dette ene året de har levd tett på hverandre, har avdekket sider ved alle – som irriterer, sårer, gnager og provoserer. De tre parene er blitt sterkt preget av sin tid, som deltakere i ungdomsopprør, EF-striden og Vitnamkrigen. De bærer preg av den politiske polariseringen og ymse motkulturelle strømninger.
For virkeligheten innhenter dem når innflyttingsrusen har lagt seg. Da kommer både nye samlivsproblemer og seksuelle frustrasjoner raskt til overflaten. For selv om det på felleskjøkkenet tilsynelatende råder full harmoni, står det ikke så bra til på soverommene til de enkelte ekteparene. Grenser overskrides på både godt og vondt i en fargesprakende og dyster film. Det kan være verdt å merke seg at Wam og Vennerøds intensjon med filmen ikke var å lage kjøkkenbenk-realisme, men heller en filmatisk spissformulering.
