Det andre slaget om Moss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

{{{underskrift}}}
Andre slaget om Moss
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den Store nordiske krig

Dato:	23. april 1716
Sted:	Moss
Resultat:	Norsk seier
Casus belli:	{{{casus}}}
Territorieforandringer:	{{{territorie}}}
Parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter
Oberst Melker Falkenberg	Oberst Vincents Budde
Styrke
Over 600 mann	2000 mann, 1000 i selve angrepsgruppen
Tap
100 døde, 520 tatt til fange	30 døde og 89 sårede på tilsammen 119 mann
{{{notater}}}

Det andre slaget om Moss er en av de få større sammenstøter under Karl XIIs første Norgesfelttog i året 1716 der mellom 2000 og 3000 soldater deltok i et hardt og blodig slag med stor bitterhet mellom dyktige og djerve offiserer med deres respektive styrker. Erobringen av Moss sluttført den strategiske omringningen av den svenske hæren på cirka 6000 mann i og omkring byen Christiania. Tapet av byen var det som tvunget svenskene til å retirere fra Kristiania en uke senere.

[rediger] Bakgrunnen

Krigerkongen fra Sverige hadde lansert en offensiv i begynnelsen av året 1716 inn i Norge med hensikt på å tvunget ut Danmark-Norge fra krigen og få en separatsfred som kunne brukes til å bryte opp den store alliansen mot Sverige. Men hans første Norgesfelttog hadde kommet inn i vanskeligheter mindre enn få dager etter starten og da våren kom, hadde en av betingelsene for felttoget blitt nullifisert. 4 500 norske soldater var utkommandert til Nord-Tyskland og Danmark i det forrige året så svenskene ville ha et kvalitative overtak mot det norske forsvaret hvis mesteparten besto av legdesoldater som ment bondesoldater med svak militærtrening og dårlig utstyr. Men da isen brøt opp og man hadde mistet verdifull tid på en nytteløs beleiring av Akershus festning samtidig som det norske forsvaret hadde vist seg uangripelige på grundige terreng for seig forsvar, var en transportflåte gjorde klar under viseadmiral Gabel. Ved den 17. april kom Gabel med tilsammen tre kamperfarne og veltrente regulære regimenter med om lag 4000 mann.

Man hadde under det viktige krigsrådet på Gjellebekk skanse tidlig i april blitt enig om å omringe den svenske hæren og deretter skulle hovedvekten av de nyankommende forsterkninger ikke sendes til fronten i vest med Gjellebekk skanse der man hadde fått i stand en sterk hærgruppe under god orden, men til den sydlige flanken sikret av festningsbyen Fredrikstad. Derfra vil man avskjære de viktige kommunikasjonene mellom svenskekongen i Christiania og Sverige, hvilken ment at den viktige forbindelsen gjennom basen i byen Moss måtte tars og nøytraliseres. Ved å ødelegge og besette dette støttepunktet vil omringningen av den svenske hæren være fullført.

Oppdraget som var gitt ved ordre til oberst Vincent Budde som hadde vist seg som en skikkelig offiser i fortiden, var ikke enkelt for en bataljon var deployert i Moss under den dyktige og modige oberst Falkenberg som i likehet med sine soldater var en sanne karoliner. Falkenberg besluttet å forlate de tidlige besittelser på nordsiden av byen der Moss Jernverk lå og lagt nye stillinger om byens sentrum som ble omgjort til en festning der husene rundt Torget var befestet med skyteskår hugget i veggene og palisader reist på hovedgatene. Med en sterk indre kjerne vil Falkenberg ha et konsentrert forsvar mot enhver angrep fra alle retninger. Budde tok med seg 1000 mann av Andre Trondhjemske, Bergenhusiske og Cicignons regimenter fra Fredrikstad, men bare som en del av en større plan.

Viseadmiral Gabel sluttet seg til angrepet ved å sette ut en eskadre av flere linjeskiper og mindre fartøyer som skulle fraktet en avdeling med angivelige 500 mann fra Smaalenske og Bergenhusiske regimenter under oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt til Kambo nord for Moss etter å ha seilet rundt Jeløya. Samtidig ble en sikringsavdeling på 150 mann utpekt for å stå ved Kambo mot mulig angrep fra den svenske hovedstyrken i nord. Krigsskipene skulle bombardere byen om landoperasjonene var gått galt, men dette ble ikke nødvendig. Ved morgen den 23. april 1716 hadde Buddes styrke nådde først fram og vente fram til man kunne se de store linjeskipene vist seg på sjøen utenfor Moss og Kambo.

[rediger] Slaget

Om morgen ved klokken 6 var Huitfeldt kommet på land og rykket fram mot Mosseelven der broen ble sperret. I mellomtiden ble sikringsavdelingen ved Kambo angrepet uventet av en svensk dragonstyrke på 500 mann under general Delvig som hadde ordre om å overta general Aschebergs plass og gjenopprette forbindelsen med Sverige. Istedenfor å støtte Falkenberg og eventuelt ødelegge nordmennenes plan, foretrakk han å avbryte kampen ved Kambo og tok en omvei sydover enda det var 150 til 200 norske soldater som hadde samlet seg i etterkjølet av sammenstøtet i Mosseskogen ved Kambo. Huitfeldt hadde da fullført hans oppgave som gikk ut på å forsegle overganger fra sør over Mosseelven med to mindre bruer. En kamp mellom Delvig og Huitfeldt med like sterke styrker var avverget av generalens motvillighet til å hjelpe garnisonen i Moss.

Budde fra sør gikk til angrep i to fremstøter, den ene over bymarka mot Skovgaten og den andre gjennom Kongens gate og ble mottatt med skarp ild fra det svenske forsvaret. I Moss sentrum der Skovgaten, Enggaten og Kongens gate møttes med torget i midten herjet kampene i to timer med stor bitterhet, palisade etter palisade ble stormet og brutt før man tok seg inn i husene hvor rasende nærkamp fant sted. I hovedkvarteret var oberst Falkenberg som hadde først avslått et tilbud om overgivelse, blitt dødelige såret. Han måtte overgi seg for å reddet egne soldater fra en massakre.

30 nordmenn og 100 svensker var drept under de rasende kampene som i tillegg forårsaket mange sårede, tilsammen hadde Budde og Huitfeldt mistet 30 døde og 89 sårede eller 119 mann, et ubetydelig tap tross det sterke forsvaret svenskene hadde presentert. Mot dette var hele garnisonen utslettet med 100 døde og et stort antall tatt til fange. 43 offiserer og underoffiserer sammen med 468 meninge på tilsammen 511 var etter en kilde tatt til fange, men andre ment det var cirka 520. Svenskene hadde nå i to slag om Moss mistet over tusen mann hvorav majoriteten i fangenskap.

[rediger] Etterspillet

Etter erobringen var fullført, ble 800 infanterister støttet av 300 til 400 legdesoldater fra øvre Telemark utplassert i Moss som ble omgjort til et viktig støttepunkt for omringningen av den svenske hæren slik at et svensk utbrudd kunne ikke komme sydover i nærheten av Moss. Få dager senere var tre dragonkompanier sendt dit. Seieren var ikke bare viktig for den norske planleggingen mot den svenske hæren, men også av stor psykologisk verdi siden det var det første større sammenstøt under året mellom regulære styrker. Nordmennene oppmuntret av seieren kom i god kampmoral som kunne ha vært til stor nytte om det hadde oppstått et hovedslag under Onstadsund-affæren fra 2. til 5. mai 1716.

Virkningen av tapet av Moss kom som et sjokk på de etterhvert demoraliserte svenskene i Kristiania som på forveien hadde opplevde et nytt nederlag under trefningen ved Nordkleiva og observert krigsskip med flagget Dannebrog i vinden på Oslofjorden. Det var blitt dårlig med proviant og Karl XII i sitt hovedkvarter da nyheten om nederlaget i Moss kom til ham, måtte konkludere med at det bare var en sist utvei: Retrett.