Belvedere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belvedere (tysk: Scloss Belvedere) er et palassområde fra barokken, bygd av prins Eugene av Savoie. Palasset ligger i distriktet Landstraße i Wien, sørøst for byens sentrum.
Etter at han kjøpte landområdet i 1697 fikk Eugene en stor park bygd. Schloss Belvedere startet som en forstadsvilla, men i 1714 startet han arbeidet med å bygge det som i dag kalles Nedre Belvedere; ikke som palass, men som en villa, med et oransjeri og galleri med malerier, med boliger som stod i stil. Arkitekten var Johann Lukas von Hildebrandt, en av Østerrikes viktigste arkitekter i barokken. Denne bygningsmassen representerer hans største mesterverk. Som assistent hadde han skulptøren Giovanni Stanetti fra Venezia, bragt til Wien av prins Eugene. Nedre Belvedere ble ferdigstilt i 1716. Taket i den sentrale Marmorsaal (Marmorsalen), malt av Martino Altomonte, hyller prins Eugene som den nye Apollon. Rommet inneholder også skulpturen Prins Eugenes oppstandelse, skulpturert av Balthasar Permoser. Mot vest i Nedre Belvedere ligger Paradesoverommet (Paradeschlafzimmer), med en omfattende grotesk i Jean Bérain-stil lagd av Jonas Drentwett. Mot vest ligger også et marmorgalleri med gips-figurer av Domenico Parodi. Det indre marmor-rommet har takmalerier av Giacomo del Po fra 1720. Tordensalen (Donnersaal) har takfresker malt av Altomonte og arkitektur av Gaetano Fanti. I østfløyen ligger den offisielle spisesalen.
Mens Belvedere ble bygd ble også hagen ble lagt ut, på formelt fransk vis, med gruslagte stier og vannspill, omgitt av hekker. Ansvarlig for hagen var Dominique Girard, som tidligere hadde jobbet med hagen i Slottet i Versailles, som elev under André Le Nôtre. Det store vannbassenget i det øvre parterret, trappene og vannfallene med nymfer og gudinner eksisterer fortsatt den dag i dag, men det mønstrede blomsterbedet har grodd igjen. Dette er i ferd med å restaureres.
I perioden 1720-1723 ble Øvre Belvedere bygd. Opprinnelig skulle denne være enkel, og være en passende avslutning av hagen. Arkitekten var også her Johann Lukas von Hildebrandt. Og igjen er det en sentral Marmorsaal – her ble Østerrikes uavhengighetserklæring signert 15. mai 1955. Ikke lenge etter ble bygningen bygd ut for å bli sommerresidensen til prins Eugene. Takene er malt av Carlo Carlone, og altertavlen i kapellet er av Francesco Solimena.
Komplekset ble solgt i 1752 til Maria Theresa av Østerrike, av prinsens arving. Maria Theresia døpte palasset Belvedere. Under Huset Habsburg ble det ytterligere utvidet. Siden 1775 har Belvedere huset en samling av kongelige malerier, på vegne av keiser Josef II. I 1806 ble også samlingen fra slottet Ambras flyttet til Nedre Belvedere. Begge samlingene ble flyttet til Kunsthistoriemuseet i 1890. Den siste som bodde her var Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
Siden 1. verdenskrig har Belvedere fungert som museum (Österreichische Galerie Belvedere).
Bygningen ble alvorlig skadet under 2. verdenskrig. Gullkabinettet ble fullstendig utbrent og måtte gjenoppbygges.
Hele palasset er for tiden under oppussing, og oppussingen av hagen er ferdigstilt. Arbeidet er planlagt ferdig i 2008.
