Arkitrav
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkitrav (gresk: archi og latin trabs: «hovedbjelke»), også kalt epistyl, er hovedbjelken som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen av entablaturet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karnis).
I de greske templene, som i hovesak er laget av kalkstein eller marmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen i Akropolis i Athen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. I egyptiske templer forekommer arkitraver av betydlig større lengder.
Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Den doriske arkitraven er slett, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list i form av en plate med en mindre plate under med seks dråper for hver triglyf. De joniske og korintiske arkitravene er oppdelt i to eller tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.
 Jonisk arkitrav fra Priene. |
