Argentinsk dogge

Argentinsk dogge (FCI #292) er en stor og meget kraftig argentinsk mastiff, som er forbudt^[1] å holde i Norge. Den er den eneste hunderasen med opprinnelse fra Argentina.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Referanser

[rediger] Opprinnelse og alder

Argentinsk dogge er en mastiff av molossertype som ble skapt av brødrene Matinez på begynnelsen av 1900-tallet, selv om kun dr. Antonio Nores Martinez blir kreditert som oppdretter i moderne litteratur.

Hunderasen er et resultat av kryssavl mellom en rekke hunderaser, der den såkalte cordobanske kamphunden (en blanding av bullterrier, engelsk bulldog og ulike mastiffer) dannet stammen i avlen. I blodslinjene finnes således engelsk mastiff, pyreneisk mastiff, spansk mastiff, vorstehhund, grand danois og irsk ulvehund m.fl.

Den første rasestandarden skriver seg fra 1928, men den ble først anerkjent av den argentinske kennelklubben, Federación Cinológica Argentina, den 21. mai 1964. FCI anerkente rasen 31. juli 1973, men siden da har den rukket å bli forbudt i en rekke land - blant annet i Norge.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Argentinsk dogge er en stor og meget kraftfull hunderase, med en litt langstrakt kroppsbygning. Pelsen er kort og ligger tett mot huden. Fargen skal være ensfarget hvit. Hodet er stort og bredt og tydelig utmeislet. Kjevene er meget kraftfulle. Vekten ligger normalt mellom 40–50 kg, avhengig av kjønn. Hanner skal ha en skulderhøyde på ca. 62–68 cm, mens tispene gjerne er ca. 5 cm lavere.

[rediger] Bruksområde

Rasen ble opprinnelig avlet som en kombinert jakthund, vakthund og kamphund, men den har også andre kvaliteter som brukshund. Som familiehund er den lite egnet annet enn for de med solig erfaring, selv om den regnes som kjælen og snill.

[rediger] Lynne og væremåte

Argentinsk dogge er en meget robust, aktiv, energisk, modig og svært voktsom hunderase, som nok passer for de færreste. Den regnes imidlertid som føyelig, mild, rolig, snill og svært tålmodig og tolerant med de den kjenner og liker. Den skal også være svært sosial og liker helst å holde seg i nærheten av sine folk. Den bjeffer sjelden, men er ofte svært dominant og kan være lite kontrollerbar omkring andre hunder. Den skal også være svært fiendtlig mot fremmede når den oppholder seg på eierens eindom.

Rasen trenger regelmessig og mye mosjon, men ikke av den intense sorten.