Aberystwyth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aberystwyth | |
Walisisk navn: | Aberystwyth |
Status: | By (town) |
Befolkning: | ca. 13 500 (2004) |
Hovedområde: | Ceredigion |
Trad. grevskap: | Cardiganshire |
Bevart grevskap: | Dyfed |
Aberystwyth er en markeds- og havneby i Ceredigion i Wales. Den har ca. 13 500 innbyggere (2004. Navnet betyr «Ystwyths munning». Den ligger nær stedet hvor elvene Ystwyth og Rheidol renner sammen, omkring midt i Cardiganbukten.
I Aberystwyth ligger University of Wales, College of Librarianship Wales og Welsh Agricultural College med tilsammen omkring 7 000 studenter. Studentene, som dermed utgjør en majoritet av befolkningen, setter naturlig nok et sterkt preg på byen.
Aberystwyth var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1865, 1916, 1952 og 1992.
[rediger] Historie
I 1109 ble det bygget en normannisk festning på høyden som nå heter Castle Hill, og det er dette som utgjør starten på byens historie. Festningen ble ødelagt av waliserne, og i 1277 bygde Edvard I av England Aberystwyth slott. Fra 1404 til 1408 hadde Owain Glyndwr kontroll over slottet, men han måtte til slutt overgi det til prins Harry.
Kort tid etter dette fikk byen sitt charter, og het da Ville de Lampadarn, etter de gamle walisiske navnet Llanbadarn Gaerog, «det befestede Llanbadarn». Den kalles det samme i et charter fra Henrik VIII, men under Elisabeth I hadde den navnet Aberystwyth.
I 1647, under den engelske borgerkrigen, raserte parlamentarianerne slottet, slik at det nå er lite igjen av det bortsett fra ruiner av tre tårn.