Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Symfoni - Wikipedia

Symfoni

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein symfoni er ein musikalsk komposisjon for orkester i fleire satsar. Ordet stammar fra gresk syn (saman) og fon (lyd). Symfoniar blir framførte av symfoniorkester.

[endre] Historie

Symfonien, slik me kjenner han i dag, stammar frå byrjinga av det 18. århundret. Ein trur at opphavet var den italienske overtyren (i motsetnad til den franske overtyren).

Tidlege symfoniar inneheldt 3 satsar med tempoane snøgg-langsam-snøgg. Dei viktigaste komponistane av den førklassiske symfonien er italienaren Giovanni Battista Sammartini, Johann Stamitz (Mannheimskulen) og Georg Christoph Wagenseil (Wien). Mannheim og Wien var dei to store sentra for symfoniar. I det 18. århundret vart symfoniforma utvida ved at ein menuett kom inn som ny sats før finalesatsen.

Den klassiske symfonien frå midten av 18-hundretallet og seinare blir framfor alt assosiert med komponistane Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven.

Den klassiske symfoni, formsjema
Sats Form Tempo Toneart
1. Sats,
"Hovudsats"
Sonateform snøgg
(t.d. Allegro)
Grunntone
2. Sats Liedform eller
sonateform eller
variasjonsform
langsam
(Adagio, Andante, ...)
Dominant eller
subdominant eller
durparallell eller
mollparallell
3. Sats Menuett eller
scherzo
middels snøgg,
danseaktig
Grunntone
4. Sats,
"Finale"
Sonateform eller
rondo eller
variasjonsform
snøgg
(Allegro, Vivace, Presto, ...)
Grunntone

I det 19. århundret vart symfonien ført vidare i den romantiske perioden, til dømes av Franz Schubert, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Carl Maria von Weber, Robert Schumann, Hector Berlioz og Franz Liszt.

Johannes Brahms fortsette der Beethoven, Schumann og Mendelssohn slapp. Symfoniane vaks tidsmessig og vart den sentrale musikkforma i mange orkester. Andre viktige komponistar på slutten av 1800-talet er Anton Bruckner, Antonín Dvořák, Pjotr Illitsj Tsjajkovskij og Camille Saint-Saëns.

I det 20. århundret overtok komponistar som Sergej Rachmaninov og Carl Nielsen, som fortsette med den tradisjonelle firesats-symfonien. Andre komponistar prøver nye vegar som Gustav Mahler, som i sin 2. symfoni nytta 5 satsar og i andre brukte kor og solo. Jean Sibelius' 7. symfoni har berre 1 sats.

[endre] Komponistar

Eit utval av komponistar som har skrive symfoniar (her kronologisk etter fødselsår):

  • Giuseppe Torelli, italiensk komponist av Sinfonia à 4, den første ekte symfonien.
  • Giovanni Battista Sammartini (rundt 1701-1775), italiensk komponist
  • Carl Philipp Emanuel Bach (1714-1788), son av Johann Sebastian Bach, komponerte rundt 20 symfoniar.
  • Georg Christoph Wagenseil (1715-1777)
  • Johann Stamitz (1717-1757) var den fyrste komponisten som regelmessig nytta ein menuett som 3. sats.
  • Joseph Haydn (1732-1809) var ein av dei mest kjente klassiske komponistane og skreiv 106 symfoniar.
  • Andrea Luchesi (1741-1801), italiensk komponist.
  • Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791), skal ha skrive 41 symfoniar. Det er vanskeleg å gje talet nøyaktig, da nokre av dei offisielle symfoniane eigentleg ikkje blei skrivne av Mozart, medan ein seinare har oppdaga andre symfoniske verk som autentisk er komponerte av Mozart.
  • Ludwig van Beethoven (1770-1827), skreiv 9 kjende symfoniar.
  • Franz Schubert (1797-1828), berømt for sin symfoni nr. 9 - den ufullendte.
  • Hector Berlioz (1803-1869), kjent for Symphonie Fantastique.
  • Felix Mendelssohn (1809-1847), skreiv 5 symfoniar.
  • Robert Schumann (1810-1856), 4 symfoniar
  • Franz Liszt (1811-1886), 2 symfoniar
  • Johannes Brahms (1833-1897), skreiv fire symfoniar.
  • Camille Saint-Saëns (1835-1921)
  • Pjotr Illitsj Tsjajkovskij (1840-1893), 6 symfoniar
  • Antonín Dvořák (1841-1904), den meste kjente er den 9. symfonien: Fra den nye verden
  • Gustav Mahler (1860-1911), skreiv ni store symfoniar og ein tiande ufullendt.
  • Carl Nielsen (1865-1931), 6 symfoniar
  • Jean Sibelius (1865-1957), 7 symfoniar
  • Sergei Rachmaninoff (1873-1943), 3 symfoniar i seinromantisk stil
  • Igor Stravinsky (1882-1971), 3 symfoniar
  • Sergei Prokofiev (1891-1953), 7 symfoniar
  • Vagn Holmboe (1909-1996), 13 symfoniar
  • Leonard Bernstein (1918-1990), 3 symfoniar
  • Philip Glass (født 1937), hadde i 2005 komponert 7 symfoniar.

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu