Rockall
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Rockall er ein del av eit undersjøisk fjell som stikk opp av havet Nordaust i Atlanterhavet. Det bur ingen menneske der, og det er ikkje ofte nokon går i land. Rockall er nok for dei fleste mest kjend frå vêrmeldingar. Rockall ligg 407 kilometer vest av Hebridane. Posisjonen er 57°35’48"N-13°41’19"V. Fjellet stikk 23 meter opp av havet, med eit tverrmål på kring 27 meter. I 1955 gjekk britiske soldatar i land og erklærte fjellet som ein del av det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Dei sette opp ein plakett på fjellet. På plaketten står det:
- "By authority of Her Majesty Queen Elizabeth II, by the Grace of God of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of her other realms and territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith etc, etc., etc., and in accordance with Her Majesty's instructions dated the 14th day of September, 1955, a landing was effected this day upon this island of Rockall from HMS Vidal. The Union flag was hoisted and possession of the island was taken in the name of Her Majesty. [Signed] R H Connell, Captain, HMS Vidal, 18th September, 1955."
I 1969 vart det oppdaga store petroleumsressursar i området kring. Det er ikkje starta med utvinning av petroleum, men ressursane gjer det attraktivt å ha rettane til kontinentalsokkelen ved Rockall. Fleire andre land gjer krav på Rockall. Danmark hevdar krav i høve til Færøyane. I tillegg har Island og Republikken Irland gjort krav på Rockall.
Miljøorganisasjonen Greenpeace gjekk i 1997 i land på Rockall. I protest mot planane om petroleumsutvinning grunnla dei staten Waveland.
Det har vore mange skipsforlis ved Rockall. 28. juni 1904 rende D/S «Norge» på St. Helens-revet like nordaust om Rockall, og 610 av dei 765 som var ombord mista livet.
