Gull
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Gull, Au, 79 | ||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 11, 6, d | ||||||||||||
| Tettleik, hardleik | kg/m3, (ikkje SI) | ||||||||||||
| Utsjånad | Gult |
||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||
| Atommasse | 196,9665 u (ikkje SI) | ||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 179 () pm | ||||||||||||
| Kovalent radius | 134 pm | ||||||||||||
| Ioneradius | 137 pm (ladning: +1) | ||||||||||||
| van der Waals radius | pm | ||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d106s1 | ||||||||||||
| Elektron per energinivå | |||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +1, +3 (amfotært) | ||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||
| Smeltepunkt | 3130 K (2857°C) | ||||||||||||
| Kokepunkt | 1337,58 K (1064,43°C) | ||||||||||||
| Molart volum | cm3/mol | ||||||||||||
| Fordampingsvarme | 324,43 kJ/mol | ||||||||||||
| Smeltevarme | 12,36 kJ/mol | ||||||||||||
| Damptrykk | Pa ved K | ||||||||||||
| Ljodfart | m/s ved °C | ||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,54 (Paulings skala) | ||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 128 J/(kg·K) | ||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | MS/m | ||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 317 W/(m·K) | ||||||||||||
| Ioniseringspotensial | kJ/mol | ||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||
|
|||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||
Gull er eit grunnstoff med atomnummer 79 og kjemisk symbol Au. Det er eit transisjonsmetall og ligg i d-blokka i det periodiske systemet. Saman med kopar og sølv tilhøyrer det gruppe 11.
Innhaldsliste |
[endre] Særskilde kjenneteikn
I motsetnad til dei fleste andre metall er det gult av farge.
[endre] Bruk
Reint gull er mjukt, så legeringar vert brukte til smykker og anna.
Gull har lenge vore brukt som eit dyrebart metall med sikker verdi, og ein har basert fleire valutaer på gullstandarden.
I samfunnet blir det gjerne rekna som det edlaste metallet, og har gjeve namnet til ein symbolsk gullalder som er den beste tida i ein viss kultur. Ein gullmedalje blir ofte gjeve som ei høg utmerking, som førsteprisen i idrettstevlingar.
Gull er godkjend som fargetilsetjing i mat og har E-nummer 175.
[endre] Historie
Gull er mellom dei metalla som har vore kjend lengst.
[endre] Førekomst
Gull finst i naturen i fri form, ofte saman med kvarts eller andre mineral.
I sjøvatn er det 0,1 - 2 ppb gull.
[endre] Sjå òg
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
